Vanlige feil i studiolys og hvordan du unngår dem
Etter mange øvingsdager i studio ser jeg de samme lysfeilene gang på gang. Her går jeg gjennom dem, og hva du kan gjøre for å rette dem før sending.
Torbjørn Eide · · 6 min lesetid
Å lyse for kameraet, ikke for øyet
Den vanligste feilen er at man stiller lyset etter hva man ser fra gulvet. Øyet tilpasser seg raskt og tilgir mye, men kameraet gjør det ikke. Et ansikt som ser fint ut når du står tre meter unna, kan på monitoren være flatt, blankt eller fullt av harde skygger under nesen og haken.
Jeg ber derfor alltid deltakerne om å ta lyssettingen på monitoren i kontrollrommet, med samme bildeutsnitt som skal brukes i sendingen. Gå frem og tilbake mellom gulv og monitor noen ganger. Det som virker overdrevet i rommet, er ofte akkurat passe i bildet.
Sjekk også bakgrunnen mens du først ser på monitoren. Lyset du setter på programlederen havner ofte på veggen bak, og da kan en skygge eller en lys flekk plutselig stjele oppmerksomheten fra det som skal vises.
- Vurder alltid lyset på monitoren, ikke med blotte øyet
- Bruk samme utsnitt som i sendingen
- Se på bakgrunnen før du er fornøyd
Trepunktslys som blir for pent på papiret
Mange lærer trepunktslys som en oppskrift: nøkkellys, fyllys og motlys. Så plasserer de lampene etter tegningen og tror jobben er gjort. Resultatet blir ofte for likt på alle, uansett ansiktsform, høyde og hudtone, og motlyset havner så høyt eller så sterkt at det skaper en lys krone på hodet.
Tenk heller på hva hver lampe skal gjøre. Nøkkellyset gir form, fyllyset bestemmer hvor mørke skyggene får være, og motlyset skiller personen fra bakgrunnen. Juster én lampe om gangen og se hva som skjer før du rører neste. Da lærer du å lese bildet i stedet for å følge en tegning.
Vær forsiktig med fyllyset. Mange skrur det opp for å bli kvitt skygger, og ender med et bilde uten dybde. En lett skygge på den ene siden av ansiktet er ofte det som gjør at en programleder ser ut som et menneske og ikke som en passfoto.
- Juster én lampe om gangen
- Hold fyllyset lavere enn nøkkellyset
- Pass på at motlyset ikke skaper blanke flekker på håret
Fargetemperatur som ikke stemmer overens
Den neste klassikeren er blandede lyskilder. Én lampe er varm, en annen kald, og dagslys kommer inn fra et vindu i siden. Kameraets hvitbalanse kan bare stilles for ett av dem, så resten gir grønnlige eller oransje ansikter. På monitoren ser det ofte verre ut enn i rommet, fordi øyet kompenserer.
Bestem deg først for hvilken fargetemperatur studioet skal ha, og hold deg til den. Dekk til vinduer eller bruk det bevisst som en del av lyssettingen med filter på lampene. Gjør hvitbalanse med et hvitt kort i samme lys som programlederen står i, ikke et annet sted i rommet.
Husk at lamper endrer farge over tid og når de dimmes. Gjør derfor en ny kontroll før hver sending, selv om du stilte alt riktig dagen før. Ti minutter her sparer deg for mye arbeid i etterkant.
- Ikke bland dagslys og studiolys uten filter
- Ta hvitbalanse i det lyset personen faktisk står i
- Kontroller på nytt før hver sending
Lysstyrke og blending
Mange gjør studioet lysere enn nødvendig, fordi de er redde for støy i bildet. Men for mye lys gir svette ansikter, hvite blanke flater og hard kontrast mot mørke dresser. Programledere kisser mot lampene, og det synes i bildet som anspent blikk.
Prøv å bruke akkurat så mye lys som trengs for riktig eksponering med en blenderåpning som gir den skarpheten du vil ha. Hvis du må øke lysstyrken, gjør det gradvis og følg med på lysene i ansiktet, ikke bare på gjennomsnittet i bildet.
Plasser lampene slik at de ikke blender den som sitter i stolen. Sett nøkkellyset litt til siden og over øyehøyde, og be programlederen si fra hvis det kjennes ubehagelig. En avslappet person ser alltid bedre ut enn en som myser.
- Bruk ikke mer lys enn nødvendig
- Se på de lyseste partiene i ansiktet
- Be personen i stolen si fra om blending
Glemte detaljer rundt scenen
Når ansiktet er ferdig lyst, glemmer mange resten av settet. Et bord som reflekterer lampene, en glassflate bak programlederen eller en skinnende bakgrunnsplate kan gi uønskede gjenskinn som plutselig dukker opp når kameraet flyttes. Slike feil oppdages ofte først under sendingen.
Gå rundt settet med kameraet og se på alle vinkler som skal brukes. Vri litt på flatene, bruk matte materialer og flytt lampene noen centimeter hvis noe lyser opp feil sted. Be gjerne en kollega gå inn i bildet som stand-in, så du ser hvordan hudtone og klær tar lyset.
Lyssett også overgangene. I en live-sending flytter folk seg, og lyset må tåle at en gjest reiser seg eller lener seg frem. Merk opp gulvet med tape og test ytterposisjonene, ikke bare utgangsposisjonen.
- Test alle kameravinkler som skal brukes
- Bruk matte flater på bord og bakgrunn
- Merk opp posisjoner med tape og prøv ytterkantene
Å ikke notere hva som fungerte
En feil som ikke ligner de andre er at lyssettingen aldri blir skrevet ned. Neste uke skal studioet brukes igjen, og alle starter fra null fordi ingen husker hvor lampene stod eller hvilken dimming som ga det gode bildet.
Ta et bilde av oppsettet fra siden og fra kameraets posisjon, og skriv ned lampenes plassering, høyde og styrke. Det tar fem minutter og gir deg et utgangspunkt neste gang. Du kan fortsatt justere, men du slipper å finne opp hjulet på nytt.
I kurset lar jeg gruppene lage et enkelt lysark hver gang de rigger. Det gjør at de som kommer etter dem raskt kommer i gang, og at de selv lærer å se forskjellen mellom en tilfeldig rigging og en bevisst en.
- Fotografer og noter lampenes plassering
- Skriv ned høyde og dimming
- Lag et enkelt lysark for hvert sett
Lysfeil er sjelden store og dramatiske. De er små, gjentatte vaner: å se med øyet, følge en tegning for slavisk, blande farger og glemme å notere. Hvis du tar monitoren på alvor, endrer én ting om gangen og skriver ned det som fungerte, vil de fleste feilene forsvinne av seg selv. Resten lærer du i studioet, med lampene i hånden.
Torbjørn Eide
Instruktør, lyd og teknikkTorbjørn har jobbet som lydtekniker i live-sendinger og underviser i miksing og signalflyt.