Slik rigger du et lite TV-studio fra bunnen av, steg for steg

Når nye kursdeltakere kommer inn i studio, vil de fleste rett på kameraene. Jeg ber dem vente. Før noe løftes ut av kassene tegner vi en enkel skisse på et ark: hvor står programlederen, hvor går blikkretningen, og hvor skal kameraene stå for at bildeutsnittene dekker det sendingen trenger. Skissen tar ti minutter og sparer ofte en time med flytting senere.

Neste skritt er å skrive ned hva som skal inn i bildemikseren. Hvor mange kameraer, hvor mange innslagskilder, og skal det være grafikk. Antallet kilder avgjør hvor mange kabler du trenger, hvor lange de må være, og hvor på gulvet de bør gå. Studioet vårt i Kristiansand er ikke stort, og det er nettopp derfor planlegging lønner seg: du har ikke plass til å prøve deg frem med utstyr i veien.

Merk av på skissen hvor strømuttakene sitter. Det glemmes oftere enn man tror, og en skjøteledning som krysser gulvet midt i bildet er en ulykke på vent.

• Tegn opp studioet fra oven før du rigger
• List alle kilder som skal inn i mikseren
• Marker strømuttak og kabelveier på skissen

Kameraet settes opp først, fordi det bestemmer det meste av resten. Start med stativet: spre bena til samme lengde, sjekk vateret og lås bremsene før du løfter kameraet på. Et kamera som sklir mens du fester det er en klassisk skade. Plasser kameraet i øyehøyde med den som skal filmes, ikke over, med mindre du bevisst vil ha en annen vinkel.

Når kameraet sitter, balanserer du hodet slik at det blir stående der du slipper det. Fest sikkerhetsvaieren hvis stativet har en, og still inn sluttstykket slik at bildet ikke strammer eller flyter ut. Deltakerne mine får alltid kjøre en liten panorering fra ytterstilling til ytterstilling før vi går videre. Da merker de om kablene henger fast eller bremsene er for stramme.

Hvis du har flere kameraer, gi dem tall med en gang og skriv det på selve kameraet med tape. Under sending er det ingen tid til å lure på hvilket som er hvilket.

• Spre stativbena likt og sjekk vateret
• Balanser hodet før du kjører panorering
• Merk hvert kamera med tall på tape

Kabling er det som skiller et ryddig studio fra et kaotisk. Jeg lærer bort en enkel regel: strøm og signal skal ikke ligge side om side hvis du kan unngå det, og alle kabler skal ha en fast vei langs veggen eller under et kabeldekke. Der kabler må krysse gulvet, bruker du tape eller en kabelbru, og du krysser i rett vinkel.

Rull ut kabelen i stedet for å dra den, og unngå skarpe knekk, spesielt på lange videokabler. Merk begge ender med samme nummer eller farge, slik at du finner igjen riktig inngang i mikseren uten å følge kabelen med hånden. En god kabelmerking virker kjedelig, men den er det første du takker deg selv for når noe slutter å virke minutter før sending.

Lag deg en vane med å la litt slakk ligge ved kameraet, slik at et kamera på hjul kan flyttes en meter uten å rive i kontakten.

• Hold strøm og signal adskilt når det går
• Kryss gulvet i rett vinkel og tape ned
• Merk begge ender av hver kabel likt

Monitorene settes slik at den som regisserer ser alle kilder samtidig uten å vri hodet. Ha en forhåndsmonitor og en programmonitor ved bildemikseren, og i tillegg gjerne en samlet flerbildevisning med alle kameraene. Plasser dem i øyehøyde og unngå lys som reflekteres i skjermen. Lyssettingen i studio skal ikke gjøre det vanskelig å vurdere bildet.

Kople kamerasignalene til mikseren i samme rekkefølge som nummereringen din, så kamera 1 går inn på inngang 1. Det høres banalt ut, men det betyr at hodet ditt og knappene på mikseren snakker samme språk under press. Sjekk at oppløsning og bildefrekvens er likt satt på alle kilder, ellers får du hakking eller svarte felt når du skifter.

Test hver inngang ved å trykke den inn på programutgangen og se at bildet står stabilt. Ikke gå videre før alle kildene er bekreftet.

• Sett monitorene i øyehøyde uten refleks
• Hold inngangsnummer lik kameranummer
• Samme oppløsning og bildefrekvens på alle kilder

Når alt er koblet, går vi en fast runde. Jeg bruker å gå fra gulvet og innover: er kablene sikret, står stativene låst, er kameraene fokusert og hvitbalansert mot lyset som faktisk brukes. Deretter går vi til kontrollrommet og sjekker hver inngang, hver monitor og at kommunikasjonen mellom regi og studiogulv fungerer. Det tar fem til ti minutter og fanger nesten alltid noe.

En god vane er å la en annen enn den som rigget gjøre den siste kontrollen. Du ser sjelden dine egne feil, fordi du husker at du gjorde det riktig. Ved et nytt par øyne dukker den løse kontakten eller den glemte bremsen opp. I kurset bytter deltakerne roller nettopp av den grunn.

Skriv sjekklisten ned og heng den opp i studioet. Etter noen runder sitter den i hendene, men listen gjør at du ikke hopper over det kjedelige når du er sliten.

• Gå runden fra gulv til kontrollrom
• La en annen gjøre sluttkontrollen
• Heng sjekklisten synlig i studioet

Nedrigging blir ofte glemt i opplæring, men den er halve jobben. Slå av utstyret i riktig rekkefølge, ta signalkablene først og strømmen sist, og rull hver kabel slik at den ikke vrir seg. En kabel som rulles feil blir vanskelig å legge ut neste gang, og kobberet i den slites raskere enn du tror.

Legg kameraer i kofferter med objektivdeksel på, og fest stativene så de ikke velter i skapet. Ta et siste blikk på gulvet for tape, skruer og småting som ikke hører hjemme der. Et studio som er ryddig etter bruk er også mye raskere å rigge neste gang, fordi alt har sin plass og du vet hvor du skal begynne.

Mange deltakere sier etterpå at nedrigging var det som fikk dem til å forstå oppsettet. Når du må plukke fra hverandre det du bygde, ser du plutselig hvorfor hver kabel lå der den lå.