Seks vanlige lydfeil i live-sending og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser på kurset er at mikrofonen henger for langt fra munnen. Da må du skru opp forsterkningen, og sammen med stemmen følger romklang, vifter og hvisking fra kontrollrommet. Resultatet høres tynt og fjernt ut, selv om utstyret er godt.

Som tommelfingerregel ligger en lavalier omtrent en håndsbredd under haken, midt på brystet. En bordmikrofon står en hånds avstand fra programlederen, rettet mot munnen og ikke mot bordplaten. Bruker du en håndmikrofon, må gjesten få vite hvor langt den skal holdes før sendingen starter.

Vi øver dette på studiogjester som aldri har holdt en mikrofon før. Det er der feilen oppstår i virkeligheten: programlederen er vant, gjesten er det ikke. Sett av to minutter til å vise hvordan mikrofonen skal sitte, og lyden blir bedre enn med noen justering i miksebordet.

Husk også at avstanden endrer seg når folk beveger seg. En programleder som snur seg mot en monitor flytter mikrofonen med seg, og da faller nivået brått.

• En håndsbredd under haken for lavalier
• Bordmikrofon rettet mot munnen, ikke bordet
• Vis gjesten avstanden før sending

Når signalet går i rødt på miksebordet, er det for sent. Digital forvrengning kan ikke repareres i etterkant, og under en live-sending finnes det ingen etterkant. Mange nybegynnere stiller inn nivået mens studioet er stille, og blir overrasket når gjesten plutselig ler høyt eller roper.

Vi stiller derfor inn forsterkningen mens personen snakker på vanlig sendingsstyrke, og lar dem fortelle noe engasjert i stedet for å telle til ti. Toppene bør ligge godt under taket, slik at det er rom for en uventet latter. Det er bedre med litt lavt nivå enn et signal som klipper.

Hold øye med måleren hele sendingen, ikke bare ved oppstart. Folk blir varmere, snakker høyere og kommer nærmere mikrofonen utover i programmet. Den som sitter ved miksebordet må justere løpende, i små bevegelser, og helst før toppene kommer.

• Still inn nivå med vanlig sendingsstyrke
• La det være luft mellom toppene og taket

Mange tester lyden med programlederen og antar at resten går fint. Men hver stemme er ulik, og hver mikrofon har sin egen karakter. En gjest med dyp stemme og en gjest med lys stemme trenger ulike innstillinger, selv om mikrofonene er like.

Gjør det til en fast rutine at alle som skal snakke i sendingen prøver mikrofonen sin, på sin plass i studioet. Be dem si noe naturlig, gjerne første replikk i programmet. Da finner du både nivået og eventuelle problemer som klær som rasler mot lavalieren.

Lydprøven er også øyeblikket for å sjekke at riktig kanal åpner på riktig person. Det høres enkelt ut, men det er en klassiker at gjestens mikrofon ligger på feil fader, og at det først oppdages når sendingen allerede er i gang.

Lavalier som gnisser mot en skjorte kragen, kabler som dunker mot bordet og en vifte som går i bakgrunnen spiser av lydkvaliteten uten at noen merker det før det høres på opptaket. Slike lyder er lette å forebygge, men vanskelige å fjerne når sendingen går.

Fest lavalieren med tape eller klype slik at den ikke berører stoffet, og legg en liten sløyfe på kabelen så trekk ikke slår mot mikrofonen. Be gjester om å ta av armbånd og unngå å slå i bordet. Skru av det som kan skrus av i studioet, og lytt med hodetelefoner før sending, ikke bare i høyttaleren.

Rommet har også sitt å si. Harde flater gir romklang, og teppe, gardiner eller akustikkplater demper det. I et lite studio gjør noen få grep stor forskjell, og det koster mindre enn å bytte mikrofon.

• Fest lavalieren slik at den ikke gnisser
• Lytt med hodetelefoner før sending
• Fjern armbånd og bråk fra bordet

Før eller siden dør et batteri eller en trådløs mottaker mister signalet. Hvis du ikke har tenkt gjennom hva som skjer da, blir resultatet stillhet i luften, og det varer lenge i en live-sending. Reserveplanen må finnes før sendingen starter, ikke improviseres underveis.

Vi lærer deltakerne å ha ferske batterier klare, å merke hver mikrofon tydelig og å ha en ekstra mikrofon koblet til og klar på en egen kanal. Lydteknikeren bør vite nøyaktig hvilken fader som tar over, og kommunisere det til regissøren med korte, faste ord.

Øv også på selve feilsituasjonen. Når noen har opplevd stillhet i øret under en øvelse, husker de rutinen når det gjelder. Det er en av grunnene til at vi gjør så mye av undervisningen praktisk.

Selv med perfekt teknikk kan lyden bli dårlig hvis lydteknikeren ikke vet hva som kommer. Et innslag som starter uten forvarsel, en gjest som plutselig skal snakke eller en musikkinnspilling som kommer inn for høyt, skyldes ofte at beskjeden aldri nådde miksebordet.

Avtal et kort, fast språk i kontrollrommet. Regissøren sier hvem som er neste, og lydteknikeren bekrefter. Et manus med tydelig markerte lydpunkter hjelper, og en rask gjennomgang av rekkefølgen før sending sparer mye stress.

Jeg pleier å si at god lyd er like mye samarbeid som utstyr. Når alle i kontrollrommet vet hva som skjer ett steg fram, blir det færre overraskelser, og den som styrer lyden får tid til å lytte i stedet for å lete.

• Fast språk mellom regi og lyd
• Marker lydpunkter i manuset